Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘samfunn’ Category

Det ideelle ville vært om han hadde blitt dømt i sitt hjemland. Statusen som islamsk martyr som falt for vestlig hånd ville da vært langt vanskeligere å oppnå. Det hadde sikkert vært vanskelig for Saudi Arabia å dømme ham, så kanskje de har bedt seg fritatt.

Noen ny Guatanamofange er vel heller ikke akkurat noen ønskedrøm for Obama, så det er jo forståelig at han valgte denne måten. Det kan godt være at planen egentlig var å ta ham til fange, men at hans motstand gjorde det umulig. Dette vet vi ikke ennå i hvert fall.

Selv om det ikke er riktig å glede seg over en persons død, er det heller ikke noen grunn til å felle noen tårer over hans bortgang.

Advertisements

Read Full Post »

Maria Amelie

Det ser ut til at nordmenn generelt ikke er veldig begeistret for asylsøkere og vil helst ha dem sendt hjem, men ofte når en av dem skal sendes hjem skal det ikke gjelde den spesielle personen. Det kan jo være at det var denne spagaten som ledet til at Stortinget like godt sørget for at Regjeringen ikke skulle ha avgjørelsen i slike saker. Det er i hvert fall høyst forståelig om det var det som var årsaken.

Dennegang gjelder saken Maria Amelie. Såvidt jeg kan se er hun en person som jeg også gjerne skulle sett at ble i Norge. Hun ser ut til å ville være norsk, hun ser ut til å ønske å bidra, hun ser definitivt ikke ut til å ønske å være her av bekvemmelighetsgrunner. Hun har klart å ta seg en utdannelse, noe hun visstnok ikke skulle hatt rett til å ta. Hun har visst i tillegg fått tilbud om jobb, dette også ulovlig. Og her er vi kanskje ved noe av kjernen i problemet. Vi åpner for asyl, men ikke for arbeidsinnvandring. Hva enten de som flykter, flykter fra fattigdom, uro eller forfølgelse, er den eneste muligheten de har for å komme inn hos oss å søke asyl. Ofte da med falsk identitet og begrunnelse. Så starter en langvarig prosess frem til de tilslutt blir sendt hjem. I Marias tilfelle til et land hun ikke lenger kan sies å ha noen særlig tilknytting til.

Vi må ha et asylinstitutt, for hvis ikke verdens rikeste land kan ta seg råd til det, da var vi moralsk fattige. Men vi trenger rydde opp, slik at vi ikke får endeløse rekker med saker hvor personer etter mange år, godt integrerte i lokalsamfunn, skal sendes ut mot protester fra ikke minst lokalsamfunnene de har bodd i. Da må vi ha ordninger som passer for andre enn de som virkelig er forfulgt. Det må ikke være flere køer for å komme inn i landet. Det finnes en kø i tillegg til asylkøen, en kø for spesialister. Hva med å lage en kø til, for folk som vi gjerne ser at fortsetter å være gode naboer, bidragsytere i lokalsamfunnene rundt omkring? En kø for de som har latt seg integrere. Hva med å la folk få lov til å bytte kø? Hadde vi hatt det, ja da hadde den saken som idag har vært på topp i alle aviser, som fylte mesteparten av Dagsnytt atten, ikke vært noen sak i det hele tatt. Da hadde Maria fått bytte til den andre køen, og vært på god vei mot et norsk statsborgerskap idag.

Jeg ser bare en eneste negativ side ved en slik løsning – ingen av oss hadde hørt om Maria Amelie.

Read Full Post »

Nå har regjeringen foreslått at EUs datalagringsdirektiv skal gjelde også for Norge. Riktignok er to av partiene mot direktivet, og kommer til å stemme mot det i Stortinget. Dermed kommer Høyre til å være det partiet som kommer til å avgjøre saken. Høyre er splittet i saken, med et stort mindretall uansett hvilken vei det går. Forholdet til EU og politiets muligheter til å oppklare forbrytelser på den ene siden, personvern på den andre.

Partiledelsen ser ut til å ønske seg å kunne forhandle seg frem til noe som kan se noenlunde spiselig ut. For meg ser det ut som om Arbeiderpartiet har vært seg det bevisst, og lagt inn prutningsmonn slik at Høyre skal få en symbolsk seier. De har foreslått et års lagringstid, mens Høyre ønsker seg det som er minimum i direktivet, et halvt år. Det kan godt være at Høyre også på andre punkter kan klare å forhandle frem endringer, men det vil allikevel ikke endre på det grunnleggende.

For meg er det ikke datasikkerheten eller lagringstiden som er det viktige i denne saken, men hvem som skal omfattes av lagringen. Når forsvaret nå foreslår at enkelte sensitive myndighetspersoner skal unntas, har det selvsagt med datasikkerhet å gjøre. Og det ville selvsagt vært pikant med avsløringer på Wikileaks (har ingenting med Wikipedia å gjøre) om hvor statsministerens mobiltelefon har beveget seg. Allikevel mener jeg dette ikke er det som bør avgjøre saken.

Jeg ønsker at alle som ikke er under misstanke skal unntas, og det har med prinsipp å gjøre. Vi som er borgere i Norge skal ikke overvåkes med mindre det finnes en misstanke. Grensen for hvor sterk den misstanken skal være, og hvem som skal avgjøre om vi er under slik misstanke eller ikke er selvsagt et spørsmål som må avgjøres. Men det Høyre nå skal avgjøre er om grensen skal gå på absolutt ingen misstanke og at det er EU som bestemmer at det gjelder oss alle.

Nå er det opp til Høyre om det er et parti som har prinsipper og verdier, eller om det hele handler om hestehandel.

Read Full Post »

Treholt

Det var et sjokk for hele Norge dengang Treholt ble arrestert for spionasje. Vi som etterhvert har rukket å bli grundig lei hele saken fikk idag ytterligere et sjokk – et av de sentrale bevisene påstås å være forfalsket. Hvis det er riktig er det en meget stor rettsskandale.

En anonym tidligere politimann skal ha gitt hint om at pengebeviset var falskt, og at det skulle være mulig å bevise det. En bok kommer idag ut som forsøker å gjøre nettopp det. Ved hjelp av bildebevisene i saken og tekniske undersøkelser mener boken å påvise at bildene av penger som skulle være tatt i Treholts leilighet før han ble arrestert, må ha vært tatt etter arrestasjonen. Jeg har overhode ingen forutsetninger for å vurdere sannhetsgehalten hverken i politiets sak mot Treholt, eller i denne bokens sak mot politiet. Skal man kommentere dette må man derfor gjøre det med forbehold.

Anta at politiet ikke er istand til å tilbakevise påstandene i boken, ja da har boken sådd tvil om pengebevisets gyldighet. Det er meget alvorlig. Hvis det er tvil om beviset, har det ingen verdi i å påvise at Treholt hadde solgt informasjon til KGB. At han hadde hatt kontakt med KGB er det ingen tvil om, det er det andre fotobevis for, men selv om den kontakten åpenbart ikke var klok, er det forskjell på uklok kontakt og spionasje. Hva enten Treholt da faktisk var spion, en person KGB hadde kontakt med i håp om senere å kunne utnytte som spion (kanskje gjennom utpressing), eller kontakten var langt mer uskyldig enn vi har trodd i alle disse årene, må mangel på bevis lede til frikjennelse.

De to politimennene som angivelig skal ha løyet for retten, kan ha hatt gode grunner for å gjøre det. Det kan faktisk ha eksistert kunnskap om spionasje som ikke kunne brukes, kanskje fra vestlige agenter inne i KGB. Ville det gjøre det riktig å lyve? Nei. Mitt svar er ett entydig nei på det spørsmålet.

Read Full Post »

Prosjektet for å rense gasskraftverket på Mongstad har vært skrytt av både hjemme og ute. Vi ligger etter det jeg kan forstå ikke godt an til å oppfylle våre forpliktelser etter Kyotoavtalen, annet enn at vi unektelig har penger nok til å kjøpe kvoter i utlandet. Mongstad derimot, det var reelle kutt her hjemme. Riktignok kunne det se ut til at det var optimistisk tidsplan, en tidsplan som vel i realiteten ble laget mest for å gi SV et fikenblad å skjule seg bak når de måtte godta at Statoil fikk konsesjon. Stoltenberg derimot skjulte seg ikke, han paraderte stolt i sine nye klær,  drakten han døpte Norges Månelanding.

Nå er rensingen utsatt for andre gang, dennegang så lenge at regjeringen Stoltenberg ikke vil kunne legge saken frem for Stortinget, og noen garanti for at neste regjering vil legge den frem finnes ikke uansett om det er Arbeiderpartiet eller noen andre som får statsminister i den regjeringen som sitter i 2014.

Stoltenberg er nå så avkledd at vi forhåpentligvis har hørt ham skryte av månelandingen for siste gang. Fikenbladet til SV er så godt gjemt at SV-representantene hadde gått å gjemt seg når det ble tatt opp i spørretimen i Stortinget idag.

En helt annen sak er at det globale klimaregnskapet kanskje har større nytte av norsk investering i rensing av kullkraftverk hva enten det er i Polen, India eller Kina enn et prestisjeprosjekt her hjemme.

Read Full Post »

I en artikkel i BT og senere i Aftenposten advarer professor Einar Sletten mot Wikipedia. Jeg fant den første lenken i en kommentar hos Eirik Newth til hans post om at SNL legges ned.

Delvis er advarselen selvsagt på sin plass, men han viser også at han ikke vet hva han snakker om. Jeg vil ta for meg noen av hans påstander.

Forskning viser at antallet bidragsytere synker, mens antallet brukere øker kraftig.

Dette er feil. Hvis man bruker samme metode som ble brukt i den forskningen professoren viser til, men gjør det for året før, to år før osv. ville man på disse tidspunktene ha funnet eksakt samme resultat. Man ville altså kunnet konkludere med at det til enhver tid er så mange som slutter å redigere på Wikipedia (den engelske versjonen dreier dette seg om) at det er fare på ferde. Vel – engelsk Wikipedia gikk ikke under i 2006, 2007 eller 2008 etter det jeg vet.

Kilde: http://infodisiac.com/blog/2009/12/new-editors-are-joining-english-wikipedia-in-droves/

Han viser til en sak i fjor, der en av Wikipedias administratorer, William Connolley, ble beskyldt for å ha endret eller slettet artikler han ikke likte, og kneblet bidragsytere han var uenig med.

Ettersom William Connolley er forsker i dette feltet, er dette egentlig et eksempel hvor Wikipedia-modellen har fungert omtrent som SNL-modellen ville ha fungert hvis Connolley hadde vært fagredaktør. Han ville vært utmerket kvalifisert som fagredaktør, kravene til fagredaktør på SNL er på langt nær så høye at hans kvalifikasjoner ikke holder. Der Wikipedia-modellen her skiller seg ut er at selv om Connolley hadde privilegier på Wikipedia, ble han fratatt dem etter å ha blitt funnet å missbruke dem.

Jeg har sett påstander om at Sletten selv står på et annet standpunkt vitenskapelig i denne saken. Dette vet jeg ikke om er sant, men om det skulle være det, ville det vært lettere med modellen til SNL enn den til Wikipedia å holde Slettens synspunkter ute.

Siden vi her har ett datapunkt i Wikipediaverdenen, kan vi jo se på et også i forskerverdenen. En norsk professor Sudbø forfalsket forskningsresultater i en årrekke. Vi kan gjøre som Professor Sletten, og trekke dramatiske konklusjoner av dette i retning av at vi ikke kan stole på forskning i det hele tatt, eller vi kan trekke mer moderate slutninger.

Jeg velger å trekke moderate slutninger – det kan være feil i nyere forskning. Tilsvarende må man selvsagt være oppmerksomme på at det kan være feil i Wikipedia.

Det er en vakker tanke at Wikipedia representerer en demokratisering av kunnskap, siden bidragene til en professor og en skoleelev er verdt like mye. Men kunnskap er ikke demokratisk fordelt.

De fleste skoleelever velger å skrive om fotballspillere eller popsangere. Om professorer generelt har større kunnskaper enn skoleelever på disse områdene velger jeg å betvile, derfor vil professortittelen heller ikke være til noen hjelp her. Om skoleeleven velger å gå inn på professorens fagområde, har jeg et håp om at professoren kjenner godt nok til kildemateriale som det kan henvises til til, at han vil vinne diskusjonen. Legg merke til at det er kunnskapen som skal lede til dette, ikke professortittelen. Så kan man jo i tillegg håpe at skoleelevens innspill vil lede til at professoren må benytte seg av et enklere og klarere språk i leksikonskrivingen, enn det språket det ville være naturlig å benytte i en artikkel i et fagtidsskrift. Det vil i så fall bidra til å gjøre noe av professorens kunnskap tilgjengelig også for skoleelever.

Har du nok ressurser, kan du få lurt inn positiv omtale av et omstridt produkt i en artikkel.

Joda, det lar seg nok gjøre. Spørsmålet er hvor lenge det får stå. Spørsmålet er også hvor lurt det er når det oppdages. Vi vet at en informasjonsmedarbeider i en større norsk bedrift fjernet noe negativ informasjon i artikkelen om bedriften samtidig med at han la inn ny informasjon. Han trodde nok han var anonym, men kunne avsløres lenge etter at dette skjedde. Likeledes er det kjent at redigeringer har kommet fra kontorene til enkelte senatorer i USA for redigeringer på senatorens wikipediaartikkel. Joda, dette skjer. Men det oppdages også.

Hvis en positiv omtale er skjev, ja da er den mot en av de viktige prinsippene i Wikipedia, nøytralitet. Derfor vil en for skjev fremstilling etter en tid kunne blitt rettet. Er dette noe som er omstridt, ja da vil nok diskusjonen dukke opp ganske raskt.

Sletten mener studenter, forskere og journalister ikke kan støtte seg til Wikipedia som eneste kilde – uansett.

Helt enig, og det tror jeg de fleste av oss som bidrar der er også. Men mener han at en forsker kan støtte seg til SNL som eneste kilde? I så fall er han etter min mening på ville veier. Wikipedia er en nyttig informasjonskilde, men ikke uten at man tenker. Det samme er SNL, det samme er aviser, radio og TV. Fra ingen av disse kildene til kunnskap skal man imidlertid sluke rått det som formidles. Takket være at Wikipedia er helt åpent, legges det heller ikke skjul på det. Den ærligheten hadde det vært godt om flere hadde vært villige til.

Read Full Post »

Det er synd å si det, men når Fritt Ord gir penger til drift av Store norske leksikon er det å kaste gode penger etter dårlige. Anniken Huitfeldt har sagt klart fra at staten ikke kommer til å bevilge penger til drift av leksikonet. I en situasjon hvor regjeringen kommer til å måtte lete etter steder hvor det er mulig å stramme inn, er muligheten for at de skal ombestemme seg ikke engang liten, men ikkeeksisterende.

Jeg skrev nylig om slutten, og har tidligere skrevet om at det er leit at SNL forsvinner. men de forsvinner. I alle fall forsvinner de som et levende nettleksikon. Mange har hatt lyst til å få integrert SNL i Wikipedia, men det er mange hindre for det. Kunnskapsforlagets motvilje er en av disse. Den uklare lisensen som de bruker på sine frie artikler er en annen. Rettighetene til de navngitte forfatterne er et tredje.

Det er mange, svært mange, oppslagsord som har en artikkel i SNL som mangler artikkel i Wikipedia på norsk. Disse artiklene hadde det vært nyttig å få artikkel om også på Wikipedia. Det er imidlertid ingen tvil om at det vil vært et meget stort arbeide for å integrere artiklene, men det ville være mulig over tid. Dette vil imidlertid ikke skje.

Jeg var spent på hva som ville skje da SNL ble sluppet på nett, men ble raskt skuffet. Artiklene jeg så var jevnt over for korte i forhold til de artiklene vi forventer på Wikipedia, svært mange så korte at enkelte betrakter så korte artikler som skjemmende. Jeg er ikke av den mening, for jeg mener også dekning i form av korte artikler kan gi en dekning i bredde som også har verdi. I tillegg til at artiklene var svært korte var mangelen på internlenker skuffende. Det medførte at man nok kunne finne en artikkel om en bestemt person eller et bestemt emne, men man fikk ikke mye hjelp til å finne relatert informasjon. Dette er noe man finner rikelig av på Wikipedia.

Det beste som kan skje med det nåværende SNL er etter min mening at man arkiverer det i den form det er nå, og lar det fortsette å være tilgjengelig for oppslag, men at man lar være å oppdatere det ytterligere. Det vil koste langt mindre enn de pengene Fritt Ord nå er villig til å bevilge, og vil høyst sannsynligvis gi like mye nytte.

Read Full Post »

Older Posts »