Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Media’

I en tid nå har jeg hørt flere ganger, jeg tror det først og fremst er på radio, om problemene i Mexico. De sikter til problemene med en oljebrønn i Mexicogolfen. Det er bare det at disse problemene hører hjemme i nabolandet til Mexico. Mexico har sikkert mange nok problemer uten at det skal være noen som helst grunn til å tillegge dem problemer som hører hjemme hos deres store nabo i nord.

Reklamer

Read Full Post »

I en artikkel i BT og senere i Aftenposten advarer professor Einar Sletten mot Wikipedia. Jeg fant den første lenken i en kommentar hos Eirik Newth til hans post om at SNL legges ned.

Delvis er advarselen selvsagt på sin plass, men han viser også at han ikke vet hva han snakker om. Jeg vil ta for meg noen av hans påstander.

Forskning viser at antallet bidragsytere synker, mens antallet brukere øker kraftig.

Dette er feil. Hvis man bruker samme metode som ble brukt i den forskningen professoren viser til, men gjør det for året før, to år før osv. ville man på disse tidspunktene ha funnet eksakt samme resultat. Man ville altså kunnet konkludere med at det til enhver tid er så mange som slutter å redigere på Wikipedia (den engelske versjonen dreier dette seg om) at det er fare på ferde. Vel – engelsk Wikipedia gikk ikke under i 2006, 2007 eller 2008 etter det jeg vet.

Kilde: http://infodisiac.com/blog/2009/12/new-editors-are-joining-english-wikipedia-in-droves/

Han viser til en sak i fjor, der en av Wikipedias administratorer, William Connolley, ble beskyldt for å ha endret eller slettet artikler han ikke likte, og kneblet bidragsytere han var uenig med.

Ettersom William Connolley er forsker i dette feltet, er dette egentlig et eksempel hvor Wikipedia-modellen har fungert omtrent som SNL-modellen ville ha fungert hvis Connolley hadde vært fagredaktør. Han ville vært utmerket kvalifisert som fagredaktør, kravene til fagredaktør på SNL er på langt nær så høye at hans kvalifikasjoner ikke holder. Der Wikipedia-modellen her skiller seg ut er at selv om Connolley hadde privilegier på Wikipedia, ble han fratatt dem etter å ha blitt funnet å missbruke dem.

Jeg har sett påstander om at Sletten selv står på et annet standpunkt vitenskapelig i denne saken. Dette vet jeg ikke om er sant, men om det skulle være det, ville det vært lettere med modellen til SNL enn den til Wikipedia å holde Slettens synspunkter ute.

Siden vi her har ett datapunkt i Wikipediaverdenen, kan vi jo se på et også i forskerverdenen. En norsk professor Sudbø forfalsket forskningsresultater i en årrekke. Vi kan gjøre som Professor Sletten, og trekke dramatiske konklusjoner av dette i retning av at vi ikke kan stole på forskning i det hele tatt, eller vi kan trekke mer moderate slutninger.

Jeg velger å trekke moderate slutninger – det kan være feil i nyere forskning. Tilsvarende må man selvsagt være oppmerksomme på at det kan være feil i Wikipedia.

Det er en vakker tanke at Wikipedia representerer en demokratisering av kunnskap, siden bidragene til en professor og en skoleelev er verdt like mye. Men kunnskap er ikke demokratisk fordelt.

De fleste skoleelever velger å skrive om fotballspillere eller popsangere. Om professorer generelt har større kunnskaper enn skoleelever på disse områdene velger jeg å betvile, derfor vil professortittelen heller ikke være til noen hjelp her. Om skoleeleven velger å gå inn på professorens fagområde, har jeg et håp om at professoren kjenner godt nok til kildemateriale som det kan henvises til til, at han vil vinne diskusjonen. Legg merke til at det er kunnskapen som skal lede til dette, ikke professortittelen. Så kan man jo i tillegg håpe at skoleelevens innspill vil lede til at professoren må benytte seg av et enklere og klarere språk i leksikonskrivingen, enn det språket det ville være naturlig å benytte i en artikkel i et fagtidsskrift. Det vil i så fall bidra til å gjøre noe av professorens kunnskap tilgjengelig også for skoleelever.

Har du nok ressurser, kan du få lurt inn positiv omtale av et omstridt produkt i en artikkel.

Joda, det lar seg nok gjøre. Spørsmålet er hvor lenge det får stå. Spørsmålet er også hvor lurt det er når det oppdages. Vi vet at en informasjonsmedarbeider i en større norsk bedrift fjernet noe negativ informasjon i artikkelen om bedriften samtidig med at han la inn ny informasjon. Han trodde nok han var anonym, men kunne avsløres lenge etter at dette skjedde. Likeledes er det kjent at redigeringer har kommet fra kontorene til enkelte senatorer i USA for redigeringer på senatorens wikipediaartikkel. Joda, dette skjer. Men det oppdages også.

Hvis en positiv omtale er skjev, ja da er den mot en av de viktige prinsippene i Wikipedia, nøytralitet. Derfor vil en for skjev fremstilling etter en tid kunne blitt rettet. Er dette noe som er omstridt, ja da vil nok diskusjonen dukke opp ganske raskt.

Sletten mener studenter, forskere og journalister ikke kan støtte seg til Wikipedia som eneste kilde – uansett.

Helt enig, og det tror jeg de fleste av oss som bidrar der er også. Men mener han at en forsker kan støtte seg til SNL som eneste kilde? I så fall er han etter min mening på ville veier. Wikipedia er en nyttig informasjonskilde, men ikke uten at man tenker. Det samme er SNL, det samme er aviser, radio og TV. Fra ingen av disse kildene til kunnskap skal man imidlertid sluke rått det som formidles. Takket være at Wikipedia er helt åpent, legges det heller ikke skjul på det. Den ærligheten hadde det vært godt om flere hadde vært villige til.

Read Full Post »

Mona Johansen, kommunikasjonssjef i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, skriver en tankevekkende kommentar om medienes jakt på konflikt. Det var midt i kaoset omkring svineinfluensaen i høst at hun ble oppringt av flere medier som gjerne ville ha henne til å uttale seg kritisk mot prioriteringen i helsevesenet som media ville ha henne til å si gikk ut over hennes pasientgruppe. Hun ville ikke svare slik media ønsket, for hun hadde tillit til den faglige vurderingen som ble gjort. Ja, da var hun totalt uten interesse for media. Helt uavhengig av at det kanskje hadde vært av interesse for oss andre å vite at foreningen ikke oppfattet det som kritisk at noen planlagte operasjoner ble utsatt på grunn av den akutte situasjonen.

I sin iver etter å dekke konflikter unnlater media å informere. Det er typisk at i enhver debatt er det ytterstandpunktene som får delta. Det er typisk at når det oppdages en konflikt, løper journalister i flokk for å skaffe oppslag om den samme konflikten. De ender gjerne opp med nesten identiske oppslag i løssalgsavisene. Vi har en pressestøtte for å sikre et mangfold. Er det det vi oppnår?

I dagsnytt atten idag var både Johansens kommentar og pressestøtten oppe til debatt. Et forslag om at uavhengige journalister skulle få en del av pressestøtten. Tanken som slo meg, var at kanskje noe av pressestøtten skulle vært kanalisert til journalister eller media som våget ta en annen vinkling enn den alle de andre tar. Det er selvsagt svært vanskelig å lage et slikt system, men da ville vi i det minste belønnet mangfold.

Read Full Post »