Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Store norske leksikon’

I en artikkel i BT og senere i Aftenposten advarer professor Einar Sletten mot Wikipedia. Jeg fant den første lenken i en kommentar hos Eirik Newth til hans post om at SNL legges ned.

Delvis er advarselen selvsagt på sin plass, men han viser også at han ikke vet hva han snakker om. Jeg vil ta for meg noen av hans påstander.

Forskning viser at antallet bidragsytere synker, mens antallet brukere øker kraftig.

Dette er feil. Hvis man bruker samme metode som ble brukt i den forskningen professoren viser til, men gjør det for året før, to år før osv. ville man på disse tidspunktene ha funnet eksakt samme resultat. Man ville altså kunnet konkludere med at det til enhver tid er så mange som slutter å redigere på Wikipedia (den engelske versjonen dreier dette seg om) at det er fare på ferde. Vel – engelsk Wikipedia gikk ikke under i 2006, 2007 eller 2008 etter det jeg vet.

Kilde: http://infodisiac.com/blog/2009/12/new-editors-are-joining-english-wikipedia-in-droves/

Han viser til en sak i fjor, der en av Wikipedias administratorer, William Connolley, ble beskyldt for å ha endret eller slettet artikler han ikke likte, og kneblet bidragsytere han var uenig med.

Ettersom William Connolley er forsker i dette feltet, er dette egentlig et eksempel hvor Wikipedia-modellen har fungert omtrent som SNL-modellen ville ha fungert hvis Connolley hadde vært fagredaktør. Han ville vært utmerket kvalifisert som fagredaktør, kravene til fagredaktør på SNL er på langt nær så høye at hans kvalifikasjoner ikke holder. Der Wikipedia-modellen her skiller seg ut er at selv om Connolley hadde privilegier på Wikipedia, ble han fratatt dem etter å ha blitt funnet å missbruke dem.

Jeg har sett påstander om at Sletten selv står på et annet standpunkt vitenskapelig i denne saken. Dette vet jeg ikke om er sant, men om det skulle være det, ville det vært lettere med modellen til SNL enn den til Wikipedia å holde Slettens synspunkter ute.

Siden vi her har ett datapunkt i Wikipediaverdenen, kan vi jo se på et også i forskerverdenen. En norsk professor Sudbø forfalsket forskningsresultater i en årrekke. Vi kan gjøre som Professor Sletten, og trekke dramatiske konklusjoner av dette i retning av at vi ikke kan stole på forskning i det hele tatt, eller vi kan trekke mer moderate slutninger.

Jeg velger å trekke moderate slutninger – det kan være feil i nyere forskning. Tilsvarende må man selvsagt være oppmerksomme på at det kan være feil i Wikipedia.

Det er en vakker tanke at Wikipedia representerer en demokratisering av kunnskap, siden bidragene til en professor og en skoleelev er verdt like mye. Men kunnskap er ikke demokratisk fordelt.

De fleste skoleelever velger å skrive om fotballspillere eller popsangere. Om professorer generelt har større kunnskaper enn skoleelever på disse områdene velger jeg å betvile, derfor vil professortittelen heller ikke være til noen hjelp her. Om skoleeleven velger å gå inn på professorens fagområde, har jeg et håp om at professoren kjenner godt nok til kildemateriale som det kan henvises til til, at han vil vinne diskusjonen. Legg merke til at det er kunnskapen som skal lede til dette, ikke professortittelen. Så kan man jo i tillegg håpe at skoleelevens innspill vil lede til at professoren må benytte seg av et enklere og klarere språk i leksikonskrivingen, enn det språket det ville være naturlig å benytte i en artikkel i et fagtidsskrift. Det vil i så fall bidra til å gjøre noe av professorens kunnskap tilgjengelig også for skoleelever.

Har du nok ressurser, kan du få lurt inn positiv omtale av et omstridt produkt i en artikkel.

Joda, det lar seg nok gjøre. Spørsmålet er hvor lenge det får stå. Spørsmålet er også hvor lurt det er når det oppdages. Vi vet at en informasjonsmedarbeider i en større norsk bedrift fjernet noe negativ informasjon i artikkelen om bedriften samtidig med at han la inn ny informasjon. Han trodde nok han var anonym, men kunne avsløres lenge etter at dette skjedde. Likeledes er det kjent at redigeringer har kommet fra kontorene til enkelte senatorer i USA for redigeringer på senatorens wikipediaartikkel. Joda, dette skjer. Men det oppdages også.

Hvis en positiv omtale er skjev, ja da er den mot en av de viktige prinsippene i Wikipedia, nøytralitet. Derfor vil en for skjev fremstilling etter en tid kunne blitt rettet. Er dette noe som er omstridt, ja da vil nok diskusjonen dukke opp ganske raskt.

Sletten mener studenter, forskere og journalister ikke kan støtte seg til Wikipedia som eneste kilde – uansett.

Helt enig, og det tror jeg de fleste av oss som bidrar der er også. Men mener han at en forsker kan støtte seg til SNL som eneste kilde? I så fall er han etter min mening på ville veier. Wikipedia er en nyttig informasjonskilde, men ikke uten at man tenker. Det samme er SNL, det samme er aviser, radio og TV. Fra ingen av disse kildene til kunnskap skal man imidlertid sluke rått det som formidles. Takket være at Wikipedia er helt åpent, legges det heller ikke skjul på det. Den ærligheten hadde det vært godt om flere hadde vært villige til.

Advertisements

Read Full Post »

Det er synd å si det, men når Fritt Ord gir penger til drift av Store norske leksikon er det å kaste gode penger etter dårlige. Anniken Huitfeldt har sagt klart fra at staten ikke kommer til å bevilge penger til drift av leksikonet. I en situasjon hvor regjeringen kommer til å måtte lete etter steder hvor det er mulig å stramme inn, er muligheten for at de skal ombestemme seg ikke engang liten, men ikkeeksisterende.

Jeg skrev nylig om slutten, og har tidligere skrevet om at det er leit at SNL forsvinner. men de forsvinner. I alle fall forsvinner de som et levende nettleksikon. Mange har hatt lyst til å få integrert SNL i Wikipedia, men det er mange hindre for det. Kunnskapsforlagets motvilje er en av disse. Den uklare lisensen som de bruker på sine frie artikler er en annen. Rettighetene til de navngitte forfatterne er et tredje.

Det er mange, svært mange, oppslagsord som har en artikkel i SNL som mangler artikkel i Wikipedia på norsk. Disse artiklene hadde det vært nyttig å få artikkel om også på Wikipedia. Det er imidlertid ingen tvil om at det vil vært et meget stort arbeide for å integrere artiklene, men det ville være mulig over tid. Dette vil imidlertid ikke skje.

Jeg var spent på hva som ville skje da SNL ble sluppet på nett, men ble raskt skuffet. Artiklene jeg så var jevnt over for korte i forhold til de artiklene vi forventer på Wikipedia, svært mange så korte at enkelte betrakter så korte artikler som skjemmende. Jeg er ikke av den mening, for jeg mener også dekning i form av korte artikler kan gi en dekning i bredde som også har verdi. I tillegg til at artiklene var svært korte var mangelen på internlenker skuffende. Det medførte at man nok kunne finne en artikkel om en bestemt person eller et bestemt emne, men man fikk ikke mye hjelp til å finne relatert informasjon. Dette er noe man finner rikelig av på Wikipedia.

Det beste som kan skje med det nåværende SNL er etter min mening at man arkiverer det i den form det er nå, og lar det fortsette å være tilgjengelig for oppslag, men at man lar være å oppdatere det ytterligere. Det vil koste langt mindre enn de pengene Fritt Ord nå er villig til å bevilge, og vil høyst sannsynligvis gi like mye nytte.

Read Full Post »

Jeg skrev i oktober at det var leit om SNL forsvinner. Nå kom en ikke uventet pressemelding om nettopp dette. SNL gir opp. Jeg er fortsatt av den mening at det er leit. Det er enkelte ting et leksikon med en redaksjon vil ha som et leksikon uten ikke har.

Det har lenge vært klart at Kunnskapsforlaget ikke har forstått hvordan Wikipedia fungerer. Denne pressemeldingen er ikke noe unntak. En av de ting de ikke har forstått er nettopp det området hvor SNL har hatt et fortrinn, samt at de ikke har de store fortrinn på de områder de tror de har hatt det på.

Fortrinnet til SNL har vært i stoffutvalget. En redaksjon har det enkelt, sammenlignet med tilsvarende prosess på Wikipedia, når det kommer til å velge hvilke emner som faller innenfor og hvilke som faller utenfor, og å la dette være rimelig konsekvent. Noe de har trodd de har hatt en fordel med, er identifisering av forfattere. Imidlertid har jeg svært så ofte kun sett forfatteren – redaksjonen – når jeg har sett en artikkel, eventuelt et eller annet navn som ikke sier meg så mye. Aldri har jeg sett om det har vært flere inne i arbeidet, med kvalitetsjekking, oppdatering eller lignende. På Wikipedia er dette derimot 100% gjennomsiktig. For hvert komma i en artikkel er det mulig å spore hvem som la det inn.

Man kan ikke se hvem det er som skjuler seg bak redigeringen vil SNL hevde. Joda, det kan man. Riktignok kan man ikke alltid finne navnet på vedkommende utenfor Wikipedia, men man finner ganske mange tegn på hvilken tillit vedkommende har blant andre som bidrar på Wikipedia hvis man lærer seg å tolke det som finnes. Vi som bidrar har lært oss å tolke mange slike tegn, og mange av disse som bidrar benytter en del av disse tegnene til å gå nye endringer etter i sømmene. Det er dette som leder til at en type barnslig tagging vanligvis ikke lever lenge nok til at vanlige lesere engang oppdager den. Utenom i artikkelens historikk vel og merke.

Det hadde ikke vært nødvendig å ta opp noen av disse tingene her, om ikke pressemeldingen fra Kunnskapsforlaget selv hadde tatt det opp.

Kunnskapen som ligger nedfelt i SNL har stor verdi. Nå er derfor spørsmålet om den kunnskapsbasen som SNL representerer skal få fortsette å leve, annet enn innelåst i papirutgaver og de kopier av nettstedet som måtte være laget.  Det vil være synd om Kunnskapsforlagets skuffelse over at staten ikke vil bevilge penger, skulle lede til at dette skjer. Deler av stoffet har SNL allerede lisensiert med fri lisens, resten burde det også være mulig å frigitt. Det er mulig at staten må inn med penger for å få det til, det bør i så fall staten være villig til.

Jeg, i likhet med svært mange andre som bidrar på Wikipedia, hadde gjerne sett at SNL hadde lykkes med å fungere som et alternativ til Wikipedia. Det vil nå ikke skje. Den modellen de forsøker å få til med en stiftelse, vil heller ikke kunne klare seg i konkurransen med Wikipedia. Den eneste modellen jeg ser som nå vil ha mulighet er om kunnskapsbasen integreres med Wikipedia.

Read Full Post »

Det er signaler om at SNL kan måtte gi seg. At det ble vanskelig for dem i konkurransen med Wikipedia, ja det er ingen overraskelse. Jeg har deltatt på Wikipedia i ca 5 år og har således vært med på å skape konkurrenten, men har allikevel ingen problemer med å si at det vil være leit om de forsvinner.

Jeg tror at en av feilene de gjorde var å satse alt på å forsøke å få det til å se ut som om de hadde et produkt som var bedre sikret mot feil enn hva Wikipedia er. Det blir dessverre for lett å gjennomskue det når man gjør kontroller på ting man kan noe om. Da er det mulig å finne feil begge steder, men Wikipedia legger ikke skjul på det.

Det var et kupp at  Norsk biografisk leksikon ble en del av nettleksikonet da de slapp SNL. Den delen av SNL har gjennomgående en høyere kvalitet enn tilsvarende biografier på Wikipedia, selv om oppdateringen ikke er god nok.

Hadde de klart å få sammenligningene mellom SNL og Wikipedia til å fokusere på denne siden, da hadde de kommet bedre ut enn slik sammenligninger faktisk ble. Ikke minst om de hadde klart å få påvist viktige personer som Wikipedia manglet. Selv om Wikipedia har en artikkelproduksjon på bokmål på omtrent 50 000 artikler hvert år, er det fortsatt store mangler når man beveger seg litt tilbake i tiden.

Hvorfor er det da leit om SNL forsvinner? Jo, det er fordi vi har lange tradisjoner med leksikon i Norge, og SNL er en del av denne. Det at den tradisjonen er så sterk, tror jeg er en av årsakene til at Wikipedia på bokmål er en av de store språkversjonene, og at det også på nynorsk finnes en Wikipedia av et format de som bidrar der kan være stolte av. Det vil være leit fordi en profesjonell redaksjon på en helt annen måte enn Wikipedia kan gjøre en helhetsvurdering. Wikipedia vil alltid forbli slik at populære emner blir grundigere dekket enn de emnene som en helhetsvurdering ville lagt større vekt på. Det er ikke noe galt i det, men det er leit om det korrektivet en helhetsvurdering gir, forsvinner.

Read Full Post »